Personlighetsfokusert terapi
Sigmund Karterud er professor i psykiatri, tidligere ved Universitetet i Oslo og tidligere avdelingsoverlege ved Avdeling for personlighetspsykiatri, Oslo universitetssykehus. Han har vært pioner for gruppeanalyse, selvpsykologi, forståelse av personlighet og personlighetsforstyrrelser, og mentaliseringsbasert terapi (MBT) i Norge og har skrevet 20 fagbøker om disse emnene. Han driver egen praksis i Oslo med konsultasjoner, individualterapier, gruppeterapier, veiledning og undervisning i inn- og utland. Boken om Personlighetsfokusert terapi (Gyldendal) kom i 2022. Kurs om PFT drives i regi av Institutt for Mentalisering. Personlighetsfokusert terapi (PFT) er en metode for behandling av lettere til moderate personlighetsproblemer som ofte er forbundet med angst- og depresjonslidelser, spesielt når symptomene ikke har bedret seg gjennom enklere terapier. Slagordet er at «symptomer er umentaliserte emosjoner». Terapien bygger på en omfattende og empirisk teori om personlighetens viktigste komponenter og hvordan disse understøtter eller motarbeider hverandre i individets personlighetsutvikling. Hovedkomponentene er temperament (som i hovedsak består av primære emosjoner), tilknytningsmønster og mentaliseringsevne. PFT starter med en rask vurdering av nivå av personlighetsfungering, personlighetsprofil, emosjonsbevissthet, tilknytningsmønster og områder for svekket mentaliseringsevne. Deretter følger en kortfattet kasusformulering og forklaring om psykoterapi som et samarbeid og partenes rolle i dette. Gradvis blir klientens problemer forklart som sviktende evne til å føre en fruktbar dialog med seg selv (inkludert fortrengte og forkastede deler av selvet) og andre og at denne evnen kan utvikle seg i dialogen med terapeuten.
Terapeutens viktigste kompetanser blir derved
1) kunnskap og evne til forståelse av komplekse personlighetskonstellasjoner og
2) evne til å føre dialoger som utvikler klientens mentaliseringsevne slik at klienten utvider sin selvforståelse og emosjonsbevissthet sammen med en rikere forståelse av andre og dermed bedrer sin intersubjektive kompetanse.