Janis Briedis utforsker emosjonelle kjernebehov, skjemaer og mestringsstiler, og fremhever kroppens avgjørende rolle i terapi - spesielt for traumer. Han demonstrerer teknikker for å tolke kroppssignaler, koble følelser med fysiske sensasjoner og integrere somatisk bevissthet i behandlingen. Med vekt på humor og lekenhet hjelper denne tilnærmingen klienter med å få tilgang til sin sunne voksentilstand og forbedre egenomsorgen.

Økten fokuserer på Thomas sine følelser av skam, mangel på sikkerhet rundt andre og angst i nærvær av andre, drevet av den underliggende straffekritikerstemmen som induserer frykt og skam for det sårbare barnet. Gjennom dialog med Punitive Critic-delen kommer Thomas til et punkt hvor et behov for mer selvmedfølelse identifiseres. Verbale eksperimenter og somatisk selvberoligende brukes som en måte å utdype den begrensede foreldreholdningen til det sårbare barnet.

I denne økten utforskes en somatisk følelse av grenser gjennom bevegelse mellom klient og terapeut. Bevegelse mot hverandre gjør at pasienten kan gripe inn i følelsen av "nei" eller "stopp", så vel som "ja" i kroppen. Som en del av øvelsen utforskes følelser rundt grenser som terapeuten setter, og reparasjon av miniruptur i den terapeutiske relasjonen demonstreres.

Økten demonstrerer en reskriptiv øvelse med et somatisk element, med fokus på et skambasert minne. Å skyve en pute i midten av reskripting brukes til å forbedre pasientens affektive tilstand og lette effektiv behandling av minnet. Handlingen med å presse hjelper Thomas å skifte fra en immobiliserende tilstand av skam og hjelpeløshet til et mer mobilisert forsvar, noe som fører til en ny følelse av myndighet og en trygg gjenforbindelse med det sårbare barnet. Somatisk ressurser og verbale eksperimenter brukes for å aktivere Thomas sitt beroligende system ytterligere.

Økten inkluderer utforskning av barrierer (mestringsmoduser) for den unge (Sårbart barn-modus), som fører til et raskt skifte til (eller bryte inn i) en livskraftig, livfylt sunn voksentilstand full av vitalitet og følelse av ekspansivitet. Temaer om jording, samregulering og objektpermanens blir berørt i økten.

Økten demonstrerer arbeid med stolavstand og bruk av plassen i rommet, tilgang til Healthy Adult-tilstand som en forløper for å invitere den unge (Sårbart barn-modus) inn i rommet. Bevegelse, stemme og verbale eksperimenter brukes for å forbedre forbindelsen mellom pasienten og terapeuten, samt Ines' Healthy Adult-tilstand og hennes sårbare barn-modus. Sesjonen demonstrerer også en måte å håndtere moduser som forstyrrer arbeidet med sårbart barn-modus, samt bruk av somatiske flashcards.

Økten begynner med bruk av en pute for å få tilgang til en dypere emosjonell og somatisk følelse av sinne, slik at pasienten klarere å artikulere det underliggende udekkede behovet, rollen til sinnet og behandle påvirkningen dypt begravd i kroppen. Sinneøvelsen fører til fremveksten av sårbare barn-tilstanden, som krever en annen tilnærming og intervensjon. En skjerfteknikk brukes til å eksperimentere med ulike former for tilkobling, uttrykk og eksperimentering, som hjelper pasienten med å få tilgang til Playful Child-tilstanden. Økten demonstrerer et skifte i Thomas' forhold til behovene hans og deres uttrykk, beveger seg mot å frigjøre Hypervigilant-modusen (spenning), myke opp kroppen og bruke verbale eksperimenter for å utdype følelsen av trygghet i kroppen.

I skjematerapi jobber vi med følelser, erkjennelser og atferd, men berører kun kroppssubjektet tangentielt. Imidlertid har mange klienter, spesielt med komplekse historier, somatiske symptomer. Noen ganger blir pasientens historie fortalt mer av kroppen enn ord. Det kan være moduser som uttrykker seg primært somatisk, noen ganger er sårbare barn- eller spedbarnsmodus pre-verbal. Klinikere kan føle seg ganske fastlåste og rådvill når det er behov for å gå utover ord og pasientens narrativ, eller hvor pasienten ser ut til å være fanget i en sterk mestrings- eller kritikermodus. Denne presentasjonen vil gi en kort oversikt over å integrere kroppen mer direkte i skjematerapiarbeid. Den vil ta opp spørsmål som hvorfor vi i det hele tatt trenger å jobbe med kroppen og se på fordelene så vel som risikoene. Den vil gi en kort oversikt over de grunnleggende trinnene som kan tas for å skape en struktur for å jobbe med kroppen, og også lære å få tilgang til kroppen som et sted for komfort, spesielt der kroppen har vært stedet for traumer i fortiden. Målet med presentasjonen er å gi klinikere ideer og selvtillit om å bringe mer kroppsfokus inn i deres vanlige skjematerapiintervensjoner, og også bruke sin egen kropp som et eksempel for veiledning.

Økten demonstrerer prosessen med å konseptualisere pasientens vanskeligheter med å håndtere angst som den krevende/klandrende kritiker-modusen som knuser sårbart barn-modus, moderert av Catastrophizer-mestringsmodusen. Stolarbeidet fører til en dybdeforståelse og ufarliggjøring av den krevende kritikeren, evne til somatisk å lindre sårbare barn-modusen og utseendet til Playful Child-modus og viktigheten av medfølelse.

Janis Briedis utforsker emosjonelle kjernebehov, skjemaer og mestringsstiler, og fremhever kroppens avgjørende rolle i terapi - spesielt for traumer. Han demonstrerer teknikker for å tolke kroppssignaler, koble følelser med fysiske sensasjoner og integrere somatisk bevissthet i behandlingen. Med vekt på humor og lekenhet hjelper denne tilnærmingen klienter med å få tilgang til sin sunne voksentilstand og forbedre egenomsorgen.

Økten fokuserer på Thomas sine følelser av skam, mangel på sikkerhet rundt andre og angst i nærvær av andre, drevet av den underliggende straffekritikerstemmen som induserer frykt og skam for det sårbare barnet. Gjennom dialog med Punitive Critic-delen kommer Thomas til et punkt hvor et behov for mer selvmedfølelse identifiseres. Verbale eksperimenter og somatisk selvberoligende brukes som en måte å utdype den begrensede foreldreholdningen til det sårbare barnet.

I denne økten utforskes en somatisk følelse av grenser gjennom bevegelse mellom klient og terapeut. Bevegelse mot hverandre gjør at pasienten kan gripe inn i følelsen av "nei" eller "stopp", så vel som "ja" i kroppen. Som en del av øvelsen utforskes følelser rundt grenser som terapeuten setter, og reparasjon av miniruptur i den terapeutiske relasjonen demonstreres.

Økten demonstrerer en reskriptiv øvelse med et somatisk element, med fokus på et skambasert minne. Å skyve en pute i midten av reskripting brukes til å forbedre pasientens affektive tilstand og lette effektiv behandling av minnet. Handlingen med å presse hjelper Thomas å skifte fra en immobiliserende tilstand av skam og hjelpeløshet til et mer mobilisert forsvar, noe som fører til en ny følelse av myndighet og en trygg gjenforbindelse med det sårbare barnet. Somatisk ressurser og verbale eksperimenter brukes for å aktivere Thomas sitt beroligende system ytterligere.

Økten inkluderer utforskning av barrierer (mestringsmoduser) for den unge (Sårbart barn-modus), som fører til et raskt skifte til (eller bryte inn i) en livskraftig, livfylt sunn voksentilstand full av vitalitet og følelse av ekspansivitet. Temaer om jording, samregulering og objektpermanens blir berørt i økten.

Økten demonstrerer arbeid med stolavstand og bruk av plassen i rommet, tilgang til Healthy Adult-tilstand som en forløper for å invitere den unge (Sårbart barn-modus) inn i rommet. Bevegelse, stemme og verbale eksperimenter brukes for å forbedre forbindelsen mellom pasienten og terapeuten, samt Ines' Healthy Adult-tilstand og hennes sårbare barn-modus. Sesjonen demonstrerer også en måte å håndtere moduser som forstyrrer arbeidet med sårbart barn-modus, samt bruk av somatiske flashcards.

Økten begynner med bruk av en pute for å få tilgang til en dypere emosjonell og somatisk følelse av sinne, slik at pasienten klarere å artikulere det underliggende udekkede behovet, rollen til sinnet og behandle påvirkningen dypt begravd i kroppen. Sinneøvelsen fører til fremveksten av sårbare barn-tilstanden, som krever en annen tilnærming og intervensjon. En skjerfteknikk brukes til å eksperimentere med ulike former for tilkobling, uttrykk og eksperimentering, som hjelper pasienten med å få tilgang til Playful Child-tilstanden. Økten demonstrerer et skifte i Thomas' forhold til behovene hans og deres uttrykk, beveger seg mot å frigjøre Hypervigilant-modusen (spenning), myke opp kroppen og bruke verbale eksperimenter for å utdype følelsen av trygghet i kroppen.

Økten demonstrerer prosessen med å konseptualisere pasientens vanskeligheter med å håndtere angst som den krevende/klandrende kritiker-modusen som knuser sårbart barn-modus, moderert av Catastrophizer-mestringsmodusen. Stolarbeidet fører til en dybdeforståelse og ufarliggjøring av den krevende kritikeren, evne til somatisk å lindre sårbare barn-modusen og utseendet til Playful Child-modus og viktigheten av medfølelse.